Nils Faarlund, Norges Høgfjellsskole

Nei, men Anne da, vi som har stått sammen om å forsvare fri natur på nordsiden av dalføret Hemsedal – kronet av Skogshorn, Nibbi, Skurvefjell og Kyrkjebønose – i årtider! Den siste, store saken var Trøymsåne. Nå vil altså Anne Ulsaker Bækken utstaffere landskapet under Skogshorn med et «øko-luksushotell» bestående av 20 kupler med grunnflate på 30 – 40 kvadratmeter – etter skissen og oppgitte mål å dømme, skal det bli kupler – delvis av glass – med 6 – 7 meters diameter (Hallingdølen 4/8/20). Dersom idémakeren Buckminster Fuller´s (1895 – 1983) idéer følges, kan høyden bli 3 – 4 meter.

Dette høres jo ikke så ille ut som utkastet til «uværsskur» på toppen av Skogshorn med fullt utstyr for bryllupsfeiring – dimensjonert for større selskap – og med tilhørende «tempel for alle religioner». Jeg tviler heller ikke på at den primære målgruppen – «milleniumsgenerasjonen» – er fremmedgjort nok fra fri natur til å la seg begeistre av space age-konstruksjoner. Men den salgs vanskapninger i Hemsedals LNF-vernede natur for en pengesterk minoritet vil falle hver annen nordmann som setter pris på friluftslivet tungt for brystet. Og denne andelen av befolkningen utgjør mer enn 90% i følge spørreundersøkelser som med støtte fra Miljødepartementet har vært utført fire ganger i tiden 1993 til 2015.

Selv om de forespeilte luksus-domene under Skogshorn delvis kamufleres med skifer og torv, vil de bli futuristiske fremmedelement som i sin tid ble konstruert til bruk for det amerikanske marinekorpset og fremtidig bosetting på Mars. Det taler sitt tydelige språk om hvor «geodesiske» konstruksjoner hører hjemme, når de dukker opp i James Bond-filmer. De mange som fortsatt er fortrolig med natur som ikke er tilrettelagt, iberegnet utenlandske turister som velger Norge, lar seg ikke forføre av moteriktig omtale som «miljøvennleg profil» og «fornybare kjelder». Dette er grønn kosmetikk som med Gandhis språkbruk i vår 2020-situasjon brukes for å kamuflere inngrep som er den del av problemet og ikke en del av løsningen av den globale krisesituasjonen for naturmangfold og klima.

Forutsetningen for å være en del av løsningen, er for turistnæringen nå til dags å oppgi bygging av nye pengemaskiner som skisentere og hyttebyer og ruste opp forutsetningene for å by på møter med lokal kultur og natur med kyndige folk. Næringen må omstille seg fra industri til håndverk. Den tiden da man øket kapasiteten på anlegg for turisme ved å bygge nytt, er over. Dersom det er forsvarlig å utvide, må det handle om å restaurere – og om nødvendig – da å gjenbruke kortreiste materialer. Fri natur er mere verd en det den kan selges for. Fri natur må respekteres for sin egenverdi, slik 1970-årenes øko-filosofi sto for. Dette tankemønsteret har ikke gått ut på dato!

I boken Jotunheimens saga finner dikteren Theodor Caspari (1843 – 1948) ord for hva fjellnaturen betyr for oss. For penger kan vi som Garborg (1851 – 1924) skriver, bare få skalet av alle ting. Skalet – så som den misbrukte naturen – kan vi få for penger/berike oss på, men kjernen er bare tilgjengelig for den som prioriterer naturverdet og lar naturen leve:

Det kommer en dag da den syke kultur

vil fylle all verden med vånde,

en dag da maskinenes dunster og dur

vil døyve og kvele din ånde. –

Den dag vil du hilse det lukkede land og signe de fredede flyer

med rykende storm over ensomme vann

og sol gjennom drivende skyer

Leave a Reply