Norges første skole for (høgfjellets) friluftsliv ble egentlig til som en reaksjon mot at vannkraftutbyggingen herjet med norsk fjellnatur i gjenreisningens tid etter 2. verdenskrig. Når en vel sosialisert sivilingeniør kunne komme på å opponere mot sin egen stand, var det fordi jeg hadde saumfart vår tindeverden etter nye muligheter for ‘bratt-lands-kunst’ siden 1958, og blitt provosert til mottiltak.
Mottiltaket demret under/i tusenmeterstupet på den arktiske kjempen Stetind sommeren 1966 sammen med bl. a. filosofiprofessoren Arne Næss: Åpne for ukelange kurs på bre og i klatrefjell for begynnere og viderekomne for å vinne venner for fri natur – og begrunne naturvern på en virksom måte med naturvitenskapen økologi, sener benevnt øko-filosofi.
Forutsetningen for å kunne ta på seg ansvaret for kurs som den gangen ble ansett for livsfarlige og unyttige, var den erfaringen som vi opparbeidet i «Tindegruppa» ved NTH (nå NTNU) fra etableringen av i 1959.
Årsaken til at Hemsedal ble valgt som sete for Norges Høgfjellsskolen ved etableringen i 1967, var et landskap som var skreddersydd for friluftslivets alpine grener, et gunstig værlag og jernbane/ekspressbuss adkomst fra mye av landet. Forventningene ble innfridd. Kurs og seminar ble raskt fulltegnet. To forhold reddet oss gjennom gründerårene som skulle til for å utdype vår kyndighet (innhold, arbeidsmåter) og etablere vårt omdømme som et profesjonelt miljø på internasjonalt nivå: Alle journalistene som strømmet til for å berette om et ambisiøst og ukonvensjonelt foretakende og «Ulykkespåsken 1967». Snakket jeg langsomt, kom alt nesten ordrett på trykk, og budskapet ut og frem. Sjokket over at 16 nordmenn mistet livet i påskefjellet, førte til at våre vintersesonger ga oss økonomisk bærekraft og verdsetting av vårt skadeforebyggende arbeid. Internasjonalt ble vi etter hvert kjent for vår kyndighet innen vurdering av snøforhold, valg og bruk av sikringsmidler på is og klippe, skadeforebyggende arbeid og iscenesetting av verdidannende læring i møte med livsfaren i fri natur. Internasjonale bransjeorganisasjoner (tindevegledning, IFMGA og alpin fjellredning, ICAR) har belønnet dette arbeidet med æresmedlemskap. Bevis for verdsetting fra nasjonale organisasjoner og institusjoner er utmerkelser fra Røde Kors, Norske Tindevegledere, Hærens Krigsskole, Fjellfolkets hederspris, Den norske friluftslivsprisen . og Ridder av 1. Klasse av Den kongelige St. Olavs Orden.
En institusjon som driver etter klassiske universitetsidealer med uavhengig FoU og forskningsbasert danning/kvalifisering krever uavhengighet av sponsorer og lar seg vanskelig tilpasse programmessige, offentlige støtteordninger. Da inntektene ut fra disse betingelsene ikke lenger holdt tritt med utgiftene, la vi ned kursvirksomheten etter 43 år. I høgfjellsskolens store veglederkrets manglet det ikke på dyktige arvtakere. En videreføring strandet på finansiering i harmoni med vår verdiorientering: Levendegjøring av Naturverd og Menneskeverd.
Stiftelsen Norges Høgfjellsskole er svaret på spørsmålet om hva det skal bli til med høgfjellsskolen. Det kan vi takke Tori på Snertehaugen for. Da vi arrangerte 50-årsmarkering i stor mnd. Vi leide rom til vårt biblioteket i låven for samlinger rundt bøker vinterstid og husrom for meg i eldhuset.
Gaven fra Tori var idéen om å reise et byggverk med plass til den hundre hyllemeters boksamlingen som speiler et halvt hundre års utvikling av høgfjellsskolen, et stille rom til ettertanker om vegen til en naturvennlig fremtid – og en vederlagsfri tomt. Som mange hemsedøler har fått med seg, fulgte det også med forbindelse til den vidgjetne arkitekten Stein Halvorsen. Stein har levert modeller og nylig et kostnadsoverslag. Som stiftere har Helga og jeg bidratt med 1 million kroner. Selv til et byggverk med kun 35 kvadratmeter grunnflate, må vi mer enn doble denne summen for å dekke byggekostnader og klargjøring for fri bruk av boksamlingen året rundt. Nå setter vi vår lit til at den entusiasmen dette prosjektet er møtt med også gir uttelling i form av dugnadsinnsats og kroner og øre.
Siste kommentarer